Starte eit planarbeid

Planinitiativet er det første steget i eit planarbeid. Her tek forslagsstillar – ofte grunneigar, utbyggjar eller annan aktør – initiativ til å lage ein ny reguleringsplan for eit avgrensa område. I denne fasen er det viktig å avklare kvifor du ønskjer å starte planarbeid, kva rammer som gjeld, og kva mål du har med planen.

Mal for planinitiativ (PDF, 72 kB)

Du må be om oppstartsmøte med kommunen. Her blir planområdet, føremålet med planen og krav til vidare prosess gjennomgått.

For å få mest mogleg ut av oppstartsmøtet, treng vi litt informasjon på førehand slik at vi er best mogleg forberedt. Du må ta stilling til korleis forslaget ditt blir påverka av overordna planar, føringar og reguleringar som allerede gjeld for området, lokale forhold med meir.

Dersom du må lage konsekvensutgreiing og planprogram vil du få beskjed om dette i oppstartsmøtet.

Kva er konsekvensutgreiing?

Ei konsekvensutgreiing er ei særskilt vurdering av reguleringsplanens verknad for miljø og samfunn. Dersom det blir stilt krav om å lage konsekvensutgreiing, kan det også hende at du først må utarbeide eit planprogram.

Rettleiar om konsekvensutgreiing

Kva er eit planprogram?

Planprogrammet beskriv planprosessen, inkludert behov for samarbeid med andre etatar og prosessar for medverknad. Planprogrammet seier noko om kva planalternativ som skal vurderast og behovet for utgreiingar.

Etter oppstartsmøtet skal du varsle oppstart av planarbeidet og varsle berørte partar og nødvendige offentlege organ.

Planprogram og konsekvensutgreiing

Eit eventuelt planprogram skal sendast på offentleg ettersyn samtidig med kunngjering og varsling av oppstart.

Planprogram og konsekvensutgreiing skal vere ute på høyring i minimum 6 veker. 

Kunngjering av oppstart

Etter oppstartsmøtet vil du motta referat frå saksbehandlar, normalt etter 1-2 veker. Referatet skal signerast av enten plankonsulent eller forslagsstillar og sendast til kommunen. Deretter skal planarbeidet varslast berørte partar som naboar og grunneigarar samt offentlege instansar. I tillegg skal oppstart annonserast i minst ei papiravis. Kunngjeringa skal innehalde kart med planområdet og ein kort tekst om hensiikta med planen. Vi ønsker å sjå over kunngjeringa nokon dagar før annonsa blir trykt i avisa. 

Frist for innspel skal vere minst 4 veker.

For å varsle registrerte grunneigarar, festarar og andre rettigheitshavarar, naboar og gjenboarar treng du ei naboliste.

Er du i tvil om kven som skal varslast kan du kontakte oss. Du kan lese om lovgrunnlaget i Plan- og bygningsloven (Lovdata): pbl § 5-1 og pbl § 12-8.

Etter kunngjering og varsling kan du begynne å utarbeide sjølve planforslaget, basert på føringane frå oppstartmøtet og innspel frå varslingsperioden.

Utarbeiding av planen

Det kan vere hensiktsmessig å ha eit møte med oss først for å gå gjennom innspela som kom inn under varslingsperioden. Det er viktig å holde seg til føringane som står i referatet frå oppstartsmøtet. Saman med referatet skal du også ha fått tilsendt malar og rettleiarar til utarbeidinga av planen.

Møter undervegs

Undervegs i arbeidet tilrår vi at du avtalar møter med oss der vi kan diskutere viktige tema. Dette kan vere drøfting av innspel, utforming, arealbruk og utgreiingar.

Rett før du sender inn planforslaget formelt, er det lurt med eit møte der vi går gjennom forslaget saman. Då har vi moglegheit til å kvalitetssikre planforslaget før den formelle behandlinga.

Send inn planforslaget

Send inn det komplette planforslaget til postmottak@vaga.kommune.no med kopi til din saksbehandlar hos oss. 

Når vi formelt har mottatt planforslaget startar vår frist for behandling av saka. Alle planforslag blir kontrollert ved mottak i kommunen. Dersom innlevert planforslag ikkje tilfredsstillar krava, vil planutkastet bli returnert til forslagsstillar med melding om manglar som må rettast før ny oversending. Fristen løper ikkje dersom vi i vår behandling finn ut at det er noko som må endrast eller at vi treng meir dokumentasjon.

Når planforslaget er komplett skriv vi ei innstilling om korleis planforslaget skal behandlast vidare. Planforslaget og vår innstilling blir lagt fram til politisk behandling i planutvalet. Dei avgjer då om planen blir lagt ut på høyring, eller om dei krev at den blir arbeidd meir med eller at den blir avvist.

Planutvalet vurderer forslaget og avgjer om det skal sendast ut på høyring, eller om det treng meir arbeid.

Når planen blir lagt ut til offentleg høyring, kan alle som er berørte sende inn merknader. 

Etter høyringsperioden vurderer administrasjonen og planleggjar innkomne merknader. Planforslaget kan bli justert før ny politisk behandling.

Planvedtak: Kommunestyret vedtar reguleringsplanar. Gjennom ein vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindande for den enkelte grunneigar.

Kunngjering av vedtatt plan: Når ein reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort. Dei som planen vedkjem har høve til å klage på vedtaket.