Innbyggjardialog på Lalm: Dette var innbyggjarane opptekne av
Tysdag 18. august vart det første dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført på Lalm samfunnshus. 13 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og arbeidet med kommunen sin arealplan.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. På Lalm var engasjementet stort, og mange gode perspektiv kom fram.
Deltakarane viste forståing for at kommunen må omstille tenestene i takt med demografiske endringar. Det vart peika på at ein stadig større del av ressursane går til helse- og omsorgstenester, medan talet på barn og unge går ned.
Samtidig vart det understreka at satsing på barn, unge og familiar framleis må stå sentralt dersom Vågå skal vere ein attraktiv kommune å bu i. Gode barnehagetilbod vart trekt fram som ein viktig faktor når folk vurderer kvar dei vil busetje seg.
Mange av innspela handla om attraktivitet og bustader. Fleire peika på at mangel på ledige bustader kan vere ei utfordring når kommunen skal rekruttere arbeidskraft. Det hjelper lite å ha ledige stillingar dersom folk ikkje finn ein stad å bu.
Det vart også peika på at kommunen bør vurdere ulike tiltak for å tiltrekkje seg arbeidskraft og nye innbyggjarar. Mellom forslaga som kom fram var ordningar med internship og andre tiltak som kan bidra til at fleire får ei tilknyting til kommunen og lokalsamfunnet.
Det vart også diskutert korleis bustadutvikling kan bidra til sterkare fellesskap og meir eigenomsorg. Fleire tok til orde for ulike former for bufellesskap, også utanfor sentrum, der frivillig innsats, familie og nærmiljø kan spele ei større rolle i kvardagen. Lalm vart framheva som ei grend med sterkt frivillig engasjement og gode føresetnader for slike løysingar.
Det vart samtidig peika på at framtidige bustad- og bufellesskapsløysingar bør planleggjast slik at frivillige får gode moglegheiter til å bidra gjennom aktivitetar, møteplassar og sosial støtte i nærmiljøet.
Det ble drøfta korleis ein kan frigjere einebustader ved å leggje til rette for at eldre flyttar til leilegheiter som er betre tilpassa livssituasjonen deira.
Fleire understreka også betydninga av å synleggjere kommunen og grendene betre. Aktiv marknadsføring av kvalitetane ved lokalsamfunna vart trekt fram som eit viktig verkemiddel for å auke attraktiviteten og leggje til rette for tilflytting.
Beredskap engasjerte deltakarane. Eit av forslaga som fekk størst merksemd var etablering av lokale beredskapsgrupper i kvar grend.
Innbyggjarane peika på at slike grupper kan bidra med viktig lokalkunnskap, vere eit bindeledd til kommunen og hjelpe til ved ulike hendingar og kriser. Fleire meinte at sterke og levande grender i seg sjølve er ein viktig del av kommunen sin beredskap.
Det vart også peika på behovet for å ta vare på og bruke grendehusa som møteplassar og moglege evakuerings- og pårørandesenter ved kriser.
Andre innspel handla om grunnleggjande beredskapskompetanse i befolkninga, betre informasjonssystem og særskilde behov innan landbruket, som tilgang til reservekraft og anna naudsynt utstyr. Det vart mellom anna foreslått å nytte FM-nettet som informasjonskanal i krisesituasjonar dersom digitale kommunikasjonsløysingar fell bort.
Eit gjennomgåande bodskap var at god informasjon til innbyggjarane er avgjerande i ein beredskapssituasjon.
I diskusjonen om arealplanlegging var det særleg stor interesse for kva auka kapasitet i straumnettet kan bety for kommunen og regionen.
Deltakarane stilte spørsmål om korleis areala kan nyttast for å skape ny næringsutvikling og fleire arbeidsplassar. Moglegheiter som regionale næringsområde og framtidige etableringar med stort kraftbehov vart nemnde.
Bustadutvikling var også eit sentralt tema i denne delen av møtet. Fleire meinte at det ofte er lettare å få tilflyttarar dersom det finst ledige hus, ikkje berre byggjetomter. Det vart reist spørsmål om korleis kommunen, Vågå bustadselskap og andre aktørar kan bidra til meir bustadbygging og betre tilgang på bustader.
Det kom òg forslag om å arbeide meir heilskapleg med utviklinga av Lalm gjennom ein eigen «masterplan» for grenda, der bustader, næring, areal og samfunnsutvikling blir sett i samanheng.
Under evalueringa gav deltakarane uttrykk for at dei sette pris på møteforma og ønskjer fleire slike arenaer framover. Fleire trekte fram at det var positivt å møte både ordførar og kommunedirektør direkte, og at dialogen med kommuneleiinga opplevdest som nyttig.
Det vart også foreslått at kommunen kan informere meir om prosessane knytte til arealplanlegging, og at det kan vere aktuelt med eit større fellesmøte når dialogrunden i alle seks grendene er gjennomført.
Innbyggjarane peika også på at kommunen med fordel kan informere meir om bustadspørsmål, bustadbygging og dei verkemidla som finst for å leggje til rette for tilflytting.
Møtet på Lalm synte eit stort engasjement for utviklinga av både grenda og kommunen som heilskap. Innspela spente frå tenesteyting og omsorg til bustadutvikling, beredskap, næringsutvikling og frivillig innsats.
Kommunen takkar alle som deltok og bidrog med erfaringar, spørsmål og forslag. Innspela blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og kommuneplanlegging.
Innbyggjardialog i Skogbygda og Skårvangen: Dette var innbyggjarane opptekne av
Onsdag 19. august vart det andre dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført for innbyggjarar frå Skogbygda og Skårvangen. 11 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og arbeidet med kommunen sin arealplan.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. Også i Skogbygda og Skårvangen kom det fram mange viktige perspektiv og forslag til korleis kommunen og lokalsamfunna kan møte utfordringar og moglegheiter i åra som kjem.
Deltakarane var opptekne av utfordringane kommunen står overfor når det gjeld rekruttering og tilgang på arbeidskraft, særleg innan helse- og omsorgstenestene.
Fleire peika på at kommunen må vere tydeleg på eigne ambisjonar og vise retning for framtida. Det vart uttrykt bekymring for at mykje fokus på innsparingar og akutte utfordringar kan gjere kommunen mindre attraktiv både som arbeidsgjevar og som bustadkommune. Samtidig vart det framheva at førebygging og langsiktig tenking er viktig dersom kommunen skal lukkast over tid.
Barnehagane vart trekte fram som eit område der mindre tiltak kan ha stor verdi. Mellom anna vart det foreslått å sjå nærare på moglegheita for å tilby mat i barnehagen, både som eit førebyggjande tiltak og som eit bidrag til attraktivitet for familiar. Det vart også peika på at frivillige kan vere ein del av slike løysingar.
Frivilligheit var eit gjennomgåande tema gjennom heile diskusjonen. Deltakarane peika på at det finst mange ressursar i lokalsamfunnet som kan nyttast betre. Mellom anna vart det diskutert om personar som står utanfor arbeidslivet kan bidra med praktiske oppgåver, sosial støtte eller andre aktivitetar til nytte for fellesskapet.
Fleire meinte også at Frivilligsentralen har ei viktig rolle, og at det kan vere behov for å styrkje arbeidet med å rekruttere og koordinere frivillige. Samtidig vart det understreka at det krev ressursar å byggje opp og følgje opp frivillig arbeid.
Det vart vist til den langvarige ordninga med matombringing i Vågå som eit døme på korleis frivillig innsats over tid har gitt stor verdi for mange innbyggjarar.
Deltakarane var også opptekne av at alle kulturar og nasjonalitetar må inkluderast som ein del av fellesskapet. Fleire peika på at innvandrarar og personar med ulik bakgrunn representerer viktige ressursar som kommunen bør ta vare på og involvere.
Eit sentralt tema var forholdet mellom kommunale tenester og frivillig innsats. Nokre stilte spørsmål ved om helsepersonell i dag utfører oppgåver som i større grad kunne løysast av frivillige eller pårørande. Samtidig vart det understreka at dette krev god organisering og tydelege rammer.
Det vart også diskutert korleis nye frivillige kan rekrutterast. Eit forslag var å invitere personar som nærmar seg pensjonsalderen til dialog om kva dei kan bidra med. Fleire meinte dette kunne vere ein god idé, men at slike initiativ ikkje bør avgrensast til bestemte aldersgrupper. Mange kan ha både kapasitet og ønske om å bidra.
Mange opplever at det har blitt vanskelegare å rekruttere frivillige enn tidlegare. Samfunnsutviklinga kan ha ført til at færre ønskjer slike roller, samstundes som frivillige organisasjonar bruker mykje tid på å få med nye deltakarar.
Representantar frå både Skogbygda og Skårvangen fortalde om det omfattande dugnadsarbeidet som blir lagt ned for å halde grendehusa ved like. Dette arbeidet bidreg til å redusere kommunen sitt ressursbehov, samstundes som grendehusa fungerer som viktige møteplassar for frivilligheit, aktivitet og fellesskap i nærmiljøa.
Det vart også peika på at området har opplevd eit generasjonsskifte dei siste åra, noko som påverkar både behov, ressursar og framtidige utviklingsmoglegheiter.
Diskusjonen kom også inn på forventningane til heimetenesta. Fleire meinte det finst ulike oppfatningar blant innbyggjarane om kva hjelp kommunen skal yte. Det vart peika på at heimetenesta i større grad må prioritere dei som har størst behov, og at kommunen kan vere endå tydelegare i kommunikasjonen om kvifor slike endringar er nødvendige.
Beredskap var eit tema som engasjerte mange.
Det vart peika på at fleire grender i kommunen er sårbare for både flaum og ras. Stengde vegar kan i periodar føre til at lokalsamfunn blir isolerte frå resten av kommunen.
I denne samanhengen vart grendehusa løfta fram som viktige ressursar. Fleire meinte at dei kan fungere som lokale beredskapslager med utstyr, mat og andre nødvendige ressursar. Grendehuset vart også omtala som ein naturleg møteplass for informasjon, samordning og sosial støtte dersom ei krise oppstår.
Det vart reist spørsmål om det kan vere aktuelt å etablere naudstraumsaggregat, stormkjøken og anna beredskapsutstyr ved grendehuset.
Fleire peika på at innbyggjarane i grendene kjenner kvarandre godt og ofte har god oversikt over kven som bur i området og kva behov dei har. Dette vart sett på som ein styrke ved beredskapshandtering lokalt.
Det vart også understreka at fysisk oppsøking av naboar kan vere viktig i ein krisesituasjon for å sikre at alle har det dei treng.
Kommunen viste til at innbyggjarar i Skogbygda fleire gonger har stilt opp og bidrege når uvêr og andre hendingar har råka lokalsamfunnet.
Andre innspel handla om eigenberedskap og praktiske ferdigheiter. Fleire meinte at fleire bør ha kunnskap om tradisjonelle metodar for matlagring og sjølvberging. Mellom anna vart salting av kjøt og kunnskap om slakting nemnt som døme på ferdigheiter som kan vere nyttige i ekstraordinære situasjonar.
Det vart også peika på at grendelaga kan bidra med både matservering, praktisk hjelp og oppfølging ved større hendingar, leiteaksjonar eller redningsaksjonar.
I diskusjonen om arealplanlegging var bustadutvikling eit sentralt tema.
Det vart uttrykt ønske om å få til meir bustadbygging på ledige tomter i grenda. Deltakarane drøfta også om grendelaget kan spele ei rolle ved å kome med innspel til nye område som kan vere aktuelle for framtidig bustadbygging.
Samtidig vart det peika på utfordringar knytte til nikkelinnhald i drikkevatnet enkelte stader, noko som kan påverke moglegheitene for å godkjenne nye bustadområde.
Det kom også innspel om lokale vegar. Ei av vegstrekningane i området har i periodar vore stengd fordi ho har vore vanskeleg å halde open. Fleire meinte at relativt enkle tiltak kan bidra til betre framkome gjennom året.
God standard på tilkomstvegar vart framheva som viktig både for kvardagslivet i grenda og frå eit beredskapsperspektiv.
Deltakarane tok også opp arbeidet med sikring av Finna. Ordføraren orienterte om status i saka og viste til at ulike alternativ no blir greidde ut før vidare behandling på nasjonalt nivå. Det vart også nemnt at kraftproduksjon kan vere eitt av elementa som blir vurdert i det vidare arbeidet.
Under evalueringa gav deltakarane positive tilbakemeldingar på møteforma.
Fleire sette pris på at ordførar og kommunedirektør møter innbyggjarane ute i grendene og tek seg tid til dialog om viktige spørsmål.
Det vart foreslått at informasjonen om møta kan innehalde litt meir informasjon om tema og innhald på førehand. Dette kan gjere det enklare for fleire å sjå kvifor møta er relevante og motivere fleire til å delta.
Nokre meinte også at møta kunne ha samla fleire deltakarar dersom dei hadde vore lagde til litt seinare på hausten.
Samtidig var det brei semje om at denne typen møte er verdifulle og bør vidareførast.
Møtet i Skogbygda og Skårvangen synte eit sterkt engasjement for både lokalsamfunnet og utviklinga av Vågå som kommune. Innspela handla om alt frå frivilligheit og førebygging til beredskap, bustadutvikling og lokal infrastruktur.
Kommunen takkar alle som deltok og bidrog med synspunkt, erfaringar og forslag. Innspela blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og kommuneplanlegging.
Innbyggjardialog i Vågåmo: Dette var innbyggjarane opptekne av
Tysdag 1. september vart det tredje dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført i Vågå kulturhus. 10 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og arbeidet med kommuneplanen sin arealdel.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. På møtet i Vågåmo kom det fram mange refleksjonar om korleis kommunen kan møte framtidige utfordringar knytte til demografi, frivilligheit, beredskap og samfunnsutvikling.
Deltakarane diskuterte korleis framtidige helse- og omsorgstenester kan organiserast på ein mest mogleg effektiv måte. Det vart peika på at fleire eldre i sentrumsnære bustader kan gjere det enklare å nytte helsepersonellressursane godt, samstundes som det kan frigjere kapasitet til innbyggjarar som bur i grendene.
Bustadutvikling vart også løfta fram som eit viktig verkemiddel for befolkningsvekst. Fleire peika på at fleire tilgjengelege bustader i Vågå kan gjere det enklare å få nye tilflyttarar til kommunen.
Samtidig vart det understreka at det ikkje berre handlar om å få nye innbyggjarar til kommunen, men også om å ta vare på dei som allereie bur her. Gode moglegheiter for kompetanseutvikling og spennande arbeidsplassar vart trekte fram som viktige faktorar for å halde på innbyggjarar og arbeidstakarar.
Fleire meinte at kommunen og innbyggjarane må bli flinkare til å snakke positivt om bygda og synleggjere kvalitetane som finst i lokalsamfunnet. Forslag som betre skilting inn mot sentrum og utvikling av attraktive næringsareal vart nemnde som tiltak som kan styrkje attraktiviteten.
Frivilligheit var også denne gongen eit sentralt tema. Fleire peika på at lag og foreiningar representerer viktige ressursar, og at det gode frivillige arbeidet i kommunen må oppretthaldast og vidareutviklast.
Det vart diskutert korleis fleire kan mobiliserast til frivillig innsats. Mellom anna vart det peika på at både yngre og eldre menn kan vere ei gruppe som i større grad kan inviterast inn i frivillig arbeid. Fleire meinte at direkte førespurnader ofte fungerer betre enn generelle oppmodingar.
Ordføraren tok opp spørsmålet om kommunen kan invitere innbyggjarar som nærmar seg eller når pensjonsalderen til eit ope møte om frivillig innsats og samfunnsdeltaking. Hagegruppa ved Vågåheimen vart trekt fram som eit godt døme på kva som kan oppstå når folk blir spurde og får moglegheit til å bidra. Forslaget fekk god støtte i møtet. Fleire meinte at eit slikt møte kan vere ein god måte å synleggjere behov, knyte kontakt mellom folk og mobilisere ressursar som elles ikkje kjem til nytte.
Deltakarane diskuterte også korleis kommunen kan bli flinkare til å inkludere og nytte kompetansen til innvandrarar og personar med ulik bakgrunn. Fleire meinte at dette representerer ein viktig ressurs for framtida.
Eit anna tema var forventningane til kommunale tenester. Det vart understreka at innbyggjarar og kommune må ha ein open dialog om kva tenester som kan forventast, og at vedtak om tenester bør vere tydelege på kva hjelpa faktisk omfattar.
Det vart også peika på at kommunen kan bli flinkare til å informere om korleis innbyggjarane kan tilpasse eigne bustader slik at dei kan bu heime lengre når dei blir eldre.
Som eit kreativt innspel vart det lansert ein idé om ei digital oppgåve- eller tenesteportal der innbyggjarar kan melde inn behov for praktisk hjelp, medan andre kan tilby tenester mot ei mindre betaling eller frivillig innsats. Deltakarane understreka at slike løysingar måtte kvalitetssikrast, men meinte ideen var interessant å utforske vidare.
Beredskap engasjerte deltakarane, og fleire peika på at kommunen kan hente inspirasjon frå korleis Finland arbeider med eigenberedskap og lokal involvering.
Det vart foreslått at beredskapsutstyr i større grad bør plasserast rundt i kommunen og i grendene, slik at ressursar er tilgjengelege der behovet oppstår.
Fleire meinte også at enkelte personar eller funksjonar bør få tydelege roller ved ulike typar hendingar, slik at det er klart kven som har ansvar for kva dersom ei krise oppstår.
Som døme vart det diskutert kva som skjer dersom mobilnettet fell bort. Deltakarane peika på at lokale ressursar kan bidra til å følgje opp innbyggjarar som treng hjelp, slik at helse- og omsorgstenestene kan prioritere dei mest sårbare.
Informasjon og kommunikasjon vart omtala som ein avgjerande faktor i beredskapsarbeidet. Kommunen orienterte om dei eksisterande informasjonspunkta på Lalm og Randsverk, der naudnett-radio kan nyttast til informasjonsutveksling ved behov. Innbyggjarane understreka at det er viktig å kunne stole på informasjonen som blir gitt under kriser og kritiske hendingar.
Det vart også diskutert om grendelaga kan få ei rolle som kontaktpunkt mellom kommunen og lokalsamfunna ved større hendingar.
Ordføraren orienterte om planane for eit lokalt beredskapsråd der mellom anna entreprenørar, grendelag, frivillige organisasjonar og andre ressursar kan bidra til å styrkje kommunen si samla beredskapsevne.
Landbruket vart òg løfta fram som eit viktig tema. Fleire peika på at gardbrukarar kan ha særskilde behov for støtte ved større hendingar, både knytt til dyrevelferd og drift av gardane.
Det kom også spørsmål om kommunen har tilfluktsrom. Det vart orientert om at kommunen per i dag ikkje har eigne tilfluktsrom, og at det heller ikkje ligg føre konkrete planar om etablering av slike.
Vidare vart det reist spørsmål om kommunen bør ha beredskapslager for ved eller diesel. Dette er ikkje etablert i dag, men vart omtala som innspel som eventuelt kan løftast vidare gjennom politiske prosessar.
Under temaet arealplanlegging vart det stilt spørsmål om korleis innbyggjarane kan få tilgang til informasjon om arbeidet med kommuneplanen sin arealdel.
Kommunen orienterte om at informasjon om prosessen, innspel som har kome inn og vidare framdrift ligg tilgjengeleg på kommunen sine nettsider.
Det vart også diskutert kva slags næringsutvikling kommunen kan leggje til rette for i framtida. Mellom anna kom spørsmålet om etablering av vindkraft opp, og det vart vist til at dette har vore diskutert tidlegare utan at kommunen har gått vidare med slike planar.
Datasenter vart òg trekt fram som eit aktuelt tema. Deltakarane viste interesse for om den auka kapasiteten i straumnettet kan opne for nye moglegheiter i regionen.
I diskusjonen vart det reist spørsmål om kommunen sjølv kan påverke kva aktørar som eventuelt får etablere seg. Det vart peika på at kommunen vil kunne ha innverknad gjennom arealforvaltning og planprosessar dersom slike etableringar skulle bli aktuelle.
Eit eventuelt datasenter vart omtala som noko som kan gi både skatteinntekter og nye arbeidsplassar, og som dermed kan bidra til lokal verdiskaping.
Tilbakemeldingane på møteforma var positive.
Deltakarane gav uttrykk for at denne typen møte bør vidareførast, og at dialog mellom kommuneleiinga og innbyggjarane er viktig for å skape felles forståing for utfordringar og moglegheiter.
Det vart samtidig peika på at kommunen kan bli endå flinkare til å marknadsføre arrangementa. Fleire understreka at informasjonen også må nå fram til dei som ikkje brukar digitale kanalar.
Møtet i Vågåmo synte eit engasjement for korleis kommunen kan utvikle tenester, styrkje frivilligheita og vere betre rusta for framtidige utfordringar. Innspela spente frå bustadutvikling og rekruttering til beredskap, samfunnsdeltaking og næringsutvikling.
Kommunen takkar alle som deltok og bidrog med synspunkt, spørsmål og forslag. Innspela blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og kommuneplanlegging.
Innbyggjardialog i Nordherad: Dette var innbyggjarane opptekne av
Tysdag 15. september vart det fjerde dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført på Midtli grendahus i Nordherad. 12 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og aktuelle spørsmål knytte til lokalsamfunnet.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. På møtet i Nordherad kom det fram mange refleksjonar om frivilligheit, førebygging, beredskap og korleis lokalsamfunna kan bidra til å møte framtidige utfordringar.
Frivilligheit var eit gjennomgåande tema gjennom heile diskusjonen. Fleire peika på matombringing som eit svært godt og viktig tilbod. Innbyggjarane understreka at ordninga handlar om langt meir enn levering av mat. For mange er matombringaren også ein viktig sosial kontakt i kvardagen.
Det vart framheva at kommunen framleis bør leggje til rette for at frivillige som utfører slike oppgåver får dekka nødvendige utgifter til transport og drivstoff.
Fleire peika på at dei tilsette i helse- og omsorgstenestene i størst mogleg grad bør få bruke tida si på fagoppgåver. Samtidig vart det diskutert korleis frivillige, naboar og lokalsamfunnet kan bidra meir med praktiske oppgåver og sosial støtte.
Deltakarane løfta fram at gode tenester innan oppvekst framleis må vere høgt prioritert dersom Vågå skal vere attraktiv for småbarnsfamiliar og tilflyttarar. God skule og gode oppvekstvilkår vart omtala som avgjerande for framtidig befolkningsutvikling.
Førebygging vart trekt fram som eit viktig satsingsområde. Mellom innspela som kom fram var tiltak som utkøyring av strøsand til eldre for å førebyggje fallskadar, hjelp til å handtere digitale løysingar og auka bruk av velferdsteknologi.
Det vart også understreka at kommunen bør støtte gode initiativ retta mot småbarnsfamiliar og arbeide for å skape møteplassar og aktivitetar som gjer det attraktivt å busetje seg i kommunen.
Fleire peika på betydninga av å ta vare på flyktningane som har kome til kommunen. Innbyggjarane framheva at desse representerer viktige ressursar både sosialt og som arbeidskraft.
Eit anna viktig tema var korleis frivilligheita kan styrkjast. Samstundes som mange ser behovet for meir frivillig innsats, opplever fleire at det har blitt vanskelegare å rekruttere folk. Det kom forslag om å samle mindre praktiske oppgåver i ei form for organisert tenesteordning, der brukarar betaler ein eigenandel og oppgåvene blir utførte på ein meir føreseieleg måte.
Fleire understreka at både brukarar av tenester og dei tilsette må takast vare på dersom kommunen skal lukkast i framtida.
Det vart også peika på kor viktig det er med tydeleg informasjon om kva innbyggjarane kan forvente av kommunen sine tenester. Deltakarane meinte at open kommunikasjon om nivået på tenestene vil skape betre forståing både hos tenestemottakarar og tilsette.
Ordføraren utfordra møtet på om kommunen kan bli flinkare til å synleggjere kva oppgåver frivillige kan bidra med. Hagen ved Vågåheimen vart nemnd som eit godt døme på korleis frivillig innsats kan skape verdi for både brukarar og lokalsamfunnet.
Ordføraren lanserte også ideen om å invitere enkelte aldersgrupper til ein temakveld om frivilligheit og samfunnsdeltaking. Forslaget fekk god støtte i møtet. Fleire meinte at eit slikt tiltak både kan styrkje frivilligheita og bidra til å skape sosiale arenaer og eit sterkare fellesskap. Det vart også peika på at personar som står utanfor arbeidslivet kan ha mykje å bidra med dersom dei får ein arena å delta i.
Beredskap engasjerte deltakarane i stor grad.
Fleire peika på at entreprenørar er viktige ressursar ved naturhendingar som flaum, ras og ekstremvêr. Det vart også understreka at gardbrukarar har særlege behov ved straumbrot, og at støtte til straumaggregat kan vere aktuelt å sjå nærare på.
Samarbeid mellom naboar, familiar og lokalsamfunn vart løfta fram som ein av dei viktigaste ressursane ved kriser. Fleire meinte at folk i praksis først og fremst vil søkje hjelp hos dei som bur nærast dersom ei alvorleg hending oppstår.
Det vart foreslått at grendene bør gjennomføre eigne beredskapsøvingar. Slike øvingar kan bidra til å klargjere møteplassar, kontaktpersonar, informasjonsrutinar og kven som kan bidra med ulike ressursar dersom ei krise oppstår.
Informasjon var eit sentralt tema i diskusjonen. Fleire peika på at dør-til-dør-informasjon kan vere nødvendig dersom digitale kommunikasjonsløysingar fell bort.
Det vart også reist spørsmål om behovet for beredskapsradioar, satellitttelefonar og andre kommunikasjonsløysingar i grendene, særleg ved hendingar der lokalsamfunn kan bli isolerte.
Innbyggjarane meinte at grendehusa kan spele ei viktig rolle i beredskapsarbeidet. Midtli grendahus vart nemnt som ein mogleg møteplass eller evakueringsstad, sjølv om det vart peika på avgrensingar knytte til vatn- og avløpskapasitet.
Fleire tok til orde for at kommunen bør byggje opp lokale beredskapslager i grendehusa, mellom anna med utstyr, forsyningar og ressursar som kan nyttast ved langvarige hendingar.
Eit anna forslag var å etablere ein kontaktperson eller koordinator i kvar grend som kan vere bindeledd mellom kommunen og innbyggjarane. Det vart samstundes peika på at eksisterande kontaktpersonar og grendelagsleiarar kan vere naturlege ressursar i ei slik ordning.
Utanom hovudtemaet kom det fleire innspel om lokale utfordringar i Nordherad.
Fleire tok opp situasjonen rundt Ullinsvin og Jutulheimen. Aktiviteten i området har auka, og mange opplever at manglande parkeringskapasitet fører til parkering langs Nordheradsvegen. Innbyggjarane uttrykte bekymring for trafikksikkerheita, særleg fordi området blir brukt av gåande og småbarnsfamiliar.
Kommunen orienterte om at parkeringsløysingar er innarbeidde i pågåande planarbeid, men at desse enno ikkje har vore ute på høyring. Ordføraren opplyste også at kommunen vil halde fram dialogen med fylkeskommunen om trafikktryggingstiltak.
Mobildekning vart løfta fram som ei særleg utfordring. Fleire peika på at svak dekning kan få konsekvensar både for tryggleiksalarmar, beredskap og moglegheita til å varsle om ulukker og akutte hendingar.
Kommunen orienterte om at det er etablert nye sendarar fleire stader i kommunen, men at dekninga i Nordherad framleis ikkje er tilfredsstillande. Arbeidet med å betre mobildekninga held fram i dialog med fylkeskommunen.
Møtet på Midtli synte eit sterkt engasjement for framtida til både Nordherad og Vågå kommune. Innspela handla om alt frå frivilligheit og førebygging til beredskap, trafikksikkerheit og lokalt samarbeid.
Kommunen takkar alle som deltok og bidrog med synspunkt, spørsmål og forslag. Innspela blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og samfunnsutvikling.
Innbyggjardialog i Sjårdalen: Dette var innbyggjarane opptekne av
Onsdag 16. september vart det femte dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført i Sjårdalen. Heile 29 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og aktuelle spørsmål knytte til utviklinga av lokalsamfunnet.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. I Sjårdalen var engasjementet stort, og det kom fram mange forslag til korleis kommunen og innbyggjarane saman kan møte framtidige utfordringar.
Deltakarane var opptekne av korleis Vågå kan leggje til rette for vekst og utvikling i framtida. Fleire peika på behovet for fleire arbeidsplassar og eit sterkare fokus på næringsutvikling dersom kommunen skal klare å trekkje til seg nye innbyggjarar.
Bustadutvikling vart også løfta fram som eit viktig tema. Det vart peika på behovet for meir husbygging, og det vart stilt spørsmål om kommunen sine ordningar for å leggje til rette for tilflytting, mellom anna gjennom prøvebuordningar. Samtidig vart det peika på at høge bustadprisar kan gjere det vanskelegare å få folk til å etablere seg i kommunen.
Ein annan diskusjon handla om korleis ein kan gjere det enklare og mindre kostbart å byggje bustad. Fleire meinte at kompliserte søknadsprosessar og høge kostnader kan vere til hinder for nybygging.
Skule, barnehage og eldreomsorg vart trekt fram som grunnleggjande tenester som må halde høg kvalitet dersom kommunen skal vere attraktiv for både dagens og framtidige innbyggjarar.
Frivilligheit og praktisk hjelp til heimebuande var eit gjennomgåande tema gjennom heile møtet. Fleire peika på at helsepersonell og andre faggrupper i størst mogleg grad bør få bruke tida si på fagoppgåver, medan andre oppgåver kan løysast av frivillige, pensjonistar, ungdommar eller personar med restarbeidsevne.
Det kom fleire forslag om å etablere ei form for bygdeservice eller jobbsentral som kan hjelpe eldre og andre med mindre oppgåver i kvardagen. Mellom oppgåvene som vart nemnde var enkle praktiske gjeremål, besøksvennordningar og sosial støtte.
Ordføraren løfta fram ein idé som også har kome opp på tidlegare møte, om å etablere ein «jobbsentral» der innbyggjarar kan melde inn behov for småjobbar, medan frivillige, pensjonistar eller andre kan bidra. Forslaget fekk brei støtte i møtet, og fleire meinte dette kunne vere med på å styrkje både fellesskapet og evna til å hjelpe fleire til å klare seg heime lenger.
Deltakarane diskuterte også korleis frivilligheita kan styrkjast. Nokre meinte at ein bør vurdere økonomisk kompensasjon eller støtteordningar som kan gjere det meir attraktivt å ta på seg frivillige oppgåver. Andre peika på at lag og foreiningar bør få meir støtte fordi dei står for mykje viktig arbeid i lokalsamfunnet.
Eit anna perspektiv som kom fram var kor viktig familien og nærmiljøet er. Fleire meinte at innbyggjarane i større grad må hjelpe kvarandre og ta vare på sine eigne nettverk, framfor å forvente at kommunen skal løyse alle oppgåver.
Det vart også peika på at fleire eldre i grendene kan ha nytte av å flytte til sentrumsnære bustader dersom dei ønskjer det. Dette kan samtidig frigjere bustader i grendene for nye familiar.
Beredskap engasjerte mange av deltakarane.
Fleire peika på betydninga av lokalkunnskap og samarbeid i krisesituasjonar. Samarbeid mellom naboar, familiar og lokalsamfunn vart framheva som ein av dei viktigaste ressursane dersom større hendingar skulle oppstå.
Det vart foreslått å kartleggje ressursar som allereie finst i grendene, både utstyr og personar som kan bidra. Mellom anna vart det peika på behovet for oversikter over kven som har straumaggregat, jaktradioar, gravemaskiner eller anna utstyr som kan vere nyttig i ein krisesituasjon.
Fleire meinte at kvar grend bør ha ein kontaktperson som kan vere bindeledd mellom kommunen og innbyggjarane dersom ordinær kommunikasjon fell bort.
Kommunikasjon var eit sentralt tema gjennom heile diskusjonen. Deltakarane peika på betydninga av naudradioar, alternative kommunikasjonsløysingar og informasjon om kvar innbyggjarane kan finne oppdatert informasjon dersom mobil- og datanett fell bort.
Det vart også peika på sårbarheita i mobilnettet. Fleire uttrykte uro for at større utfall i infrastrukturen kan få konsekvensar for store delar av regionen.
Eit anna forslag var å etablere beredskapslager med nødvendige forsyningar som diesel, fyrstikker, hermetikk og andre viktige varer. Fleire understreka også betydninga av kunnskap om eigenberedskap og matlagring.
Tilfluktsrom vart teke opp som tema. Det vart opplyst at kommunen per i dag ikkje har eigne tilfluktsrom. Fleire meinte at dette er ei problemstilling som bør diskuterast nærare i framtida.
Det vart også lansert idear om alternative løysingar, mellom anna om eksisterande tunnelar og anlegg i kommunen kan ha ein funksjon ved ekstraordinære hendingar.
Utanom hovudtemaet kom det opp fleire spørsmål knytte til lokale utfordringar i Sjårdalen.
Rasfare vart løfta fram som ei viktig problemstilling. Innbyggjarane peika på at dette påverkar både tryggleik og moglegheitene for utbygging. Kommunen orienterte om statlege krav til planlegginga og at det finst rassonekart som blir lagde til grunn i plan- og byggjesaker.
Mobildekning vart også diskutert. Fleire peika på utfordringar med svak dekning fleire stader i Sjårdalen og på Kveom. Ordføraren orienterte om at kommunen arbeider vidare med problemstillinga og oppmoda innbyggjarane til å melde frå om område med dårleg dekning slik at kommunen kan bruke informasjonen i vidare dialog med utbyggjarar og styresmakter.
Det var også stilt spørsmål om private avløpsanlegg og framtidige krav på dette området, i lys av artiklar frå fleire kommunar i Gudbrandsdalen i avisa. Kommunen orienterte om at det i Vågå er funksjonen og reinseevna til anlegga som er avgjerande for om det er behov for utbetring, ikkje alderen til anlegga i seg sjølv.
Spørsmålet om kommunalt vatn og avløp i Sjårdalen vart også teke opp. Innbyggjarane viste til tidlegare planar om ei større løysing for området. Kommunen orienterte om at tidlegare utgreiingar i si tid vart lagde bort på grunn av høge kostnader, men at kommunen tek med seg innspelet.
Møtet i Sjårdalen viste eit stort engasjement for utviklinga av både grenda og kommunen. Særleg tema som arbeidsplassar, bustader, frivilligheit, beredskap og mobildekning skapte stort engasjement blant deltakarane.
Kommunen takkar alle som møtte opp og bidrog med innspel, spørsmål og forslag. Innspela blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og samfunnsutvikling.
Innbyggjardialog på Tessand: Dette var innbyggjarane opptekne av
Måndag 13. oktober vart det sjette og siste dialogmøtet i serien «Saman om framtida i Vågå» gjennomført på Tessand grendahus. 25 innbyggjarar deltok på møtet, der tema var framtidig tenesteyting, beredskap og arbeidet med kommuneplanen sin arealdel.
Målet med møta er å skape ein open arena for informasjon, spørsmål og innspel om viktige vegval for framtida i kommunen. På Tessand kom det fram mange refleksjonar om rekruttering, frivilligheit, beredskap, regionalt samarbeid og framtidig næringsutvikling.
Innbyggjarane stilte spørsmål ved utviklinga i arbeidsmarknaden og dei framtidige utfordringane kommunen står ovanfor. Det vart presisert at den venta nedgangen i tilgjengeleg arbeidskraft ikkje berre gjeld kommunen sine eigne tilsette, men gjeld alle arbeidsplassar innanfor kommunen sine grenser.
Deltakarane var opptekne av betydninga av tidleg innsats og førebygging. Fleire peika på at nok bemanning og gode førebyggjande tenester er avgjerande for å redusere behovet for meir omfattande tiltak seinare.
Mange understreka også kor viktig det er å halde på ungdommen. Tilgang til utdanningstilbod, lærlingplassar og spennande arbeidsplassar vart trekt fram som sentrale faktorar dersom fleire unge skal ønskje å busetje seg i Vågå etter utdanning.
Samtidig vart det peika på at eldre må få gode tenester og oppfølging også i framtida. Fleire meinte at utviklinga ikkje nødvendigvis må gå i retning av at alt blir samla i sentrum. Regionalt samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommunar vart løfta fram som viktige verkemiddel for å møte utfordringane framover.
Diskusjonen var også innom næringsutvikling. Fleire meinte at kommunen må halde fram med å prioritere skule og helse, men samstundes leggja til rette for næringsliv, jordbruk og nye arbeidsplassar. Det vart peika på at Vågå må vere oppteken av både offentleg og privat verdiskaping.
Fleire understreka at kommunen må halde fram arbeidet med å synleggjere bygda og arbeidsmoglegheitene overfor ungdom og studentar. Lærlingordningar vart framheva som ein viktig rekrutteringsarena.
Frivilligheit engasjerte mange. Det vart understreka at frivillig innsats må vere motivert av lyst og engasjement, ikkje opplevast som tvang. Samtidig peika fleire på at Vågå allereie har mykje aktivitet i frivillig sektor, både gjennom arrangement, lag og foreiningar og ordningar som matombringing.
Fleire meinte at framtidas tenester vil krevje tettare samarbeid mellom kommunen, pårørande og lokalsamfunnet. Dersom fleire skal kunne bu heime lenger, må også familie, naboar og frivillige bidra meir enn tidlegare. Samtidig vart det peika på at dei med størst hjelpebehov må få den faglege oppfølginga dei treng.
Det kom fleire innspel om å inkludere personar som står utanfor arbeidslivet, uføre og andre som ønskjer å bidra med praktiske oppgåver. Innbyggjarane meinte dette både kan vere positivt for den enkelte og bidra til å frigjere kapasitet hos kommunen. Det vart også drøfta om kommunen kan ha ei koordinatorfunksjon som følgjer opp frivillige ressursar og bidreg til å kople konkrete oppgåver med personar som ønskjer å bidra. Fleire peika på at frivilligheit må organiserast dersom potensialet skal takast ut på ein god måte.
Ordføraren tok opp ideen frå tidlegare møte om å invitere eldre aldersgrupper til eigne møte om frivillig innsats og samfunnsdeltaking. Tilbakemeldingane frå møtet var positive. Fleire meinte at mange spreke pensjonistar representerer ein viktig ressurs, men at det kan vere nødvendig med meir direkte kontakt dersom ein ønskjer å få fleire med.
Det vart også diskutert om frivillige kan få dekka utgifter eller få ei form for godtgjersle for enkelte oppgåver. Fleire peika på at det viktigaste er at dei som bidreg blir sette, følgde opp og verdsette for innsatsen dei gjer.
Mange peika på at eldrebølgja ofte blir omtalt som ei utfordring, men at kommunen også bør løfte fram moglegheitene som ligg i at fleire eldre har erfaring, kompetanse og kapasitet til å bidra.
Beredskap var også på Tessand eit tema som skapte stort engasjement.
Deltakarane peika på at grendehuset kan fungere både som evakueringssenter og som eit lokalt beredskapslager ved større hendingar. Erfaringane frå ekstremvêret Hans vart nemnde som døme på kor viktig slike møteplassar kan vere.
Fleire meinte at nærmiljøet må ha ei viktig rolle dersom kriser oppstår. Den enkelte må ha eigenberedskap, men grenda kan også bidra med lager for utstyr, mat og nødvendige ressursar.
Det vart foreslått at kommunen i større grad kartlegg lokale ressursar og nøkkelpersonar i grendene. Innbyggjarane peika på at mange vil kunne utføre viktige oppgåver der dei bur dersom transport og kommunikasjon blir utfordra.
Ordføraren orienterte om planane for eit lokalt beredskapsråd der kommunen, næringslivet, frivillige lag og lokale aktørar skal samhandle om beredskap. Frå møtet vart det understreka at slike ressursar er avgjerande dersom ei alvorleg hending oppstår.
Kommunikasjon ved bortfall av straum og elektroniske tenester vart diskutert. Fleire peika på behovet for tydeleg informasjon om kvar folk skal møte opp, kvar dei kan få hjelp og korleis kommunen vil kommunisere med innbyggjarane dersom digitale system fell bort.
Sveiveradio, naudradioar og skriftleg informasjon vart nemnt som viktige verktøy. Fleire meinte at kommunen bør vurdere å utarbeide enkel og tydeleg beredskapsinformasjon som alle innbyggjarar kan ha tilgjengeleg i papirform.
Det vart også diskutert korleis feilinformasjon og rykte kan påverke samfunnet under kriser. Innbyggjarane understreka viktigheita av at informasjon frå kommunen er truverdig og lett tilgjengeleg.
Spørsmål om tilfluktsrom vart også tekne opp. Det vart orientert om at kommunen ikkje har eigne tilfluktsrom i dag, og at det ikkje ligg føre krav om slike løysingar.
Vidare vart lokale ressursar trekte fram som ein styrke. Mellom anna vart det opplyst at kraftverket på Tessand framleis har moglegheiter for manuell drift og lokal kompetanse dersom ekstraordinære situasjonar skulle oppstå.
Under delen om arealplanlegging vart fleire av dei innkomne forslaga til kommuneplanen diskuterte.
Innbyggjarane viste stor interesse for den planlagde oppgraderinga av straumnettet gjennom regionen. Det vart orientert om at ny kapasitet kan gi større moglegheiter for næringsutvikling i framtida.
Datasenter og annan kraftkrevjande industri vart drøfta. Fleire stilte spørsmål om tilgangen på straum, prioritering av kapasitet og korleis verdiskapinga kan kome lokalsamfunnet til gode.
Det vart peika på at eventuell tildeling av kapasitet til større etableringar ligg utanfor kommunen sin kontroll, og at slike prosjekt må følgje nasjonale prioriteringar og køordningar.
Samtidig var fleire opptekne av at kommunen også må vurdere andre næringar som kan nytte den auka krafttilgangen. Det vart diskutert korleis meir av den krafta som blir produsert lokalt kan bidra til lokal verdiskaping, arbeidsplassar og utvikling.
Møtet drøfta også moglegheita for å nytte overskotsvarme frå datasenter og liknande anlegg. Fleire peika på at slike løysingar kan gi ekstra verdi dersom energien kan nyttast til andre formål lokalt.
Møtet på Tessand avslutta den første runden med innbyggjardialogar i serien «Saman om framtida i Vågå». Gjennom seks møte i ulike delar av kommunen har innbyggjarane bidrege med eit stort tal innspel om framtidig tenesteyting, beredskap, bustadutvikling, næringsliv og lokalsamfunn.
På Tessand vart det særleg lagt vekt på samarbeid, frivilligheit, rekruttering og korleis kommunen kan nytte dei ressursane som finst i lokalsamfunnet på best mogleg måte.
Tilbakemeldingane frå Tessand, slik som frå dei andre grendene, var svært positive til at ordførar og kommunedirektør reiser ut og møter innbyggjarane der dei bur. Fleire uttrykte håp om at denne typen dialogmøte blir vidareførte også i framtida.
Kommunen takkar alle som har møtt opp og bidrege med innspel gjennom dialogserien. Erfaringane, synspunkta og forslaga frå møta blir tekne med vidare i arbeidet med framtidig tenesteyting, beredskap og samfunnsutvikling i Vågå.
Gjekk du glipp av innbyggjarmøta?
Då er du velkomen til å sende innspel gjennom lenka nedanfor.
Send innspel